Hva har stengte grenser betydd for lokalsamfunn?

I rapporten “Closed borders and divided communities: status report and lessons from Covid-19 in cross-border areas” har Nordregio gjort en empirisk studie som har sett på situasjonen i to grenseregioner etter stengning av grensene. Studien er bestilt av grensekomiteene Svinesund og Bothnian Arc, men har gyldighet i samtlige grenseområder.

I Grenseregionen ARKO sitt Høstmøte 4. november, presenterte Johanna Feuk Westhoff fra Nordregio rapporten.

Noen av funnene i rapporten er:

  • Nedstengning er økonomisk og samfunnsmessig utfordrende, og det oppleves som mer enn en helsekrise. Det er en opplevd mistenkeliggjøring, noen har opplevd vandalisering, sosiale medier og media generelt har bidratt til polarisering.
  • Det må være politisk vilje til å bygge integrerte grensesamfunn gjennom f.eks gjensidig avhengighet og delte samfunnstjenester. Det gis mulighet til å justere politikk for å passe grenseregional kontekst. Denne mulighetene innskrenkes når det finnes en trussel mot nasjonal sikkerhet.
  • Grenseregionene faller mellom to stoler. Nasjonale myndigheter forstår ikke dynamikken i grensesamfunn.
  • Dårlig koordinering mellom nordiske land forverrer situasjonen i grenseområdene.
  • Nordiske plattformer ble ikke anvendt for nordisk samarbeid og koordinering.

Nordregio kommenterer også tiltak og hva som kan/bør gjøres for framtida:
– Hvordan vil grensesamfunn utvikle seg om man ikke kan garantere åpne grenser? Dette påvirker funksjonelle bo- og arbeidsmarkeder, samfunnsfunksjoner og reell nordisk integrasjon.
– Grenseregioner og kommuner må stå sammen for å ha en tydelig og sterk stemme overfor nasjonale myndigheter.
– Hvordan gjennoppbygge tillit mellom folk?
– Forsterke dialog og samarbeid mellom grensekommuner.
– “Ikke kast bort en god krise: Hvordan styrker vi nordiske institusjoner etter pandemien?”