23. mars 1962 ble Helsingforsavtalen, det nordiske samarbeidets “grunnlov”, inngått. Nordens dag, 23. mars, er med andre ord hele Nordens grunnlovsdag.
Helsingforsavtalen er en avtale som alle innbyggere i Norden har stor glede og nytte av. Avtalen sikrer blant annet tilgang til høyere utdanning og tilgang til sosiale goder ved opphold i et annet nordisk land. Ifølge Helsingforsavtalen skal borgere i øvrige nordiske land behandles likt med landets egne borgere ved utforming av lover og regler.
Ikke minst har vi stor glede av det fellesnordiske arbeidsmarkedet, som ifølge avtalen skal bevares og videreutvikles. Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer er også enige om at undervisningen i skolen skal omfatte kunnskap om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i øvrige nordiske land.
Traktaten ble underskrevet i Helsingfors i Finland 23. mars 1962 og trådte i kraft 1. juli samme år. Helsingforsavtalen ble undertegnet av Finlands stastsminister Martti Miettunen, Islands justis- og kirkeminister Bjarni Benediktsson, Norges kirke- og undervisningsminister Helge Sivertsen og Sveriges justisminister Herman Kling.
Parter i avtalen er Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Avtalen har 70 artikler og i første artikkel heter det: «Avtalepartene skal søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske område, og når det gjelder samferdsel og miljøvern. Avtalepartene bør rådføre seg med hverandre i spørsmål av felles interesse som behandles i europeiske og andre internasjonale organisasjoner og konferanser.»
I artikkel to heter det: «Ved utformingen av lover og andre rettsregler i de nordiske land skal statsborgere i de øvrige nordiske land behandles likt med landets egne statsborgere.»